Ofte tenker vi at samfunnssikkerhet handler om å sikre infrastrukturer og sikre beredskap mot de store og akutte hendelsene, men å bygge et trygt og sikkert samfunn, handler om mer enn det.
Det handler også om å forebygge utenforskap, polarisering og fremveksten av parallellsamfunn, og ikke minst å forebygge psykisk uhelse. Dette er spørsmål som henger sammen med samfunnssikkerhet i tradisjonell forstand, og som er kjernen i et uavhengig forskningssenter, bygget opp ved NTNU Samfunnsforskning i Trondheim.
– Vi er heleid av NTNU, men er et selvstendig oppdragsforsknings-miljø, på felt som samfunnsøkonomi, integrering, oppvekst og velferd, organisasjon og arbeidsliv, romfart og psykisk helsearbeid, som på forskjellig vis er avgjørende for ulike sider av samfunnslivet. Alle områdene utvikler kunnskap som er relevant for utviklingen av et trygt og sikkert samfunn. Å utforske skjæringspunktet mellom disse fagområdene er en ny måte å tenke samfunnssikkerhet på, som vi tror har mye for seg, forklarer Stian Antonsen, som leder Senter for forskning på trygghet og sikkerhet i samfunnet (SFTS).
Stian Antonsen
Forsker ved NTNU Samfunnsforskning
Forebygger utenforskap
– Ser du på angrepene fra Breivik, Manshaus, Matapour og Andersen Bråthen med beredskapsbriller, vil du se forhold som ligger nært hendelsen. Når du zoomer ut, ser du utenforskap, marginalisering og parallellsamfunn, som vi ikke har råd til å ignorere. Kun en mikroskopisk andel tyr til ekstreme handlinger, men det er en forbindelse der, så mangfold og inkludering er viktig.
Antonsen satt i kommisjonen som gransket vannforurensningen på Askøy i 2019, og mener én ting er å granske slike enkelthendelser, men zoomer vi igjen ut, kommer de tverrfaglige spørsmålene:
– Hvorfor har infrastrukturen for vann og avløp i Norge et vedlikeholdsetterslep på over 400 milliarder? Vårt fagmiljø på samfunnsøkonomi ser på slike ting. Ved å koble sammen de spissede fagmiljøene, blir vi i stand til å stille spørsmål om hvordan vi bygger varig robusthet.
Blindsoner
NTNU Samfunnsforskning jobber også med cybersikkerhet, men i tråd med tanken om å koble flere forskningsfelt, fokuserer de på mer enn teknologi.
– Forskningsfeltene lager sine egne blindsoner, fordi vi er så spesialiserte. Vi må bli flinkere til å stille utradisjonelle spørsmål. I bunn og grunn er det nemlig organisasjons- og samfunnsforskere vi er. Samfunnet kompliseres. Tenk bare på hva Bank-ID pleide å være. I dag er det nærmest synonymt med statsborgerskap og identitet. Skulle noe gå galt, er det plutselig mange innbyggertjenester som blir fryktelig lite tilgjengelig.
– Hvordan kan akademia bidra til å sikre oss mot alle slags eventualiteter?
– Vi har en jobb å gjøre med å bygge broer mellom fagsiloene. Skillene er større enn de behøver. Det påvirker synsfeltet, når vi prøver å stille spørsmål og finne svar. Vi må gjøre noe med integreringen av fagområder som har koblinger til hverandre, så vi får et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag for et trygt og sikkert samfunn. Dessuten trenger vi broer mellom akademia og praksisfeltet.
Brobygging
– Denne brobyggingen gjør vi for eksempel gjennom De regionale sikkerhetsdagene, som forskningsmiljøene i Trøndelag og Nordland arrangerer årlig. Alle sponsormidler går til å sikre at kommunene får råd til å delta. Møteplassen bidrar til å skape relasjoner mellom dem som arbeider med sikkerhet i praksis, og oss som tradisjonelt har forsket på, ikke med, aktørene.
– Sikkerhet er et anvendt felt. Glemmer vi det, har arbeidet vårt liten hensikt, men på denne måten bygges det nettverk mellom alle som trenger hverandre når alarmen går. Vi jobber mye tettere med våre oppdragsgivere i kommuner og organisasjoner nå.
– Vi har også tatt et nytt grep i å finansiere en stipendiat som forsker på psykisk uhelse og alvorlige hendelser. Målet er at tverrfaglighet og praksisorientering skal falle naturlig for neste generasjons eksperter. Senter for forskning på trygghet og sikkerhet i samfunn skaper en varig struktur for å få til dette.
Av Jarle Petterson
