Alle norske kommuner kartlegger risiko og sårbarhet for å forebygge uønskede hendelser og bygger opp beredskap og evne til å håndtere kriser. Vi vet aldri når en situasjon kan oppstå. Det er kommunen som sørger for at innbyggerne kan leve trygt.
Flom, skred, branner, klimaendringer med mer ekstremvær, er noen av de mange krisene kommunen skal være forberedt på. Langvarig strømstans, pandemi og digitale angrep er eksempler på andre trusler vi må planlegge for å håndtere.
Utviklingen med blant annet økte påkjenninger fra naturhendelser, gjør at det kreves mer av kommunen enn tidligere. Uønskede hendelser forventes å skje hyppigere fremover, og hendelsene forholder seg ikke nødvendigvis til kommunegrensene. Innbyggerne må sikres at de viktigste tjenestene opprettholdes når det oppstår noe ekstraordinært og uforutsett, for eksempel ved langvarig bortfall av strøm og elektronisk kommunikasjon. Å redusere frykt og skape trygghet gjennom god informasjon til innbyggerne er en sentral oppgave for kommunen når noe skjer.
Vi kan aldri planlegge for alt som kan skje, men kommunen har beredskapsplaner som kan tilpasses ulike hendelser. Det er viktig at kommunen øver både på det som står i planene og at de kan improvisere når det utenkelige skjer. Vi kan forebygge og forberede oss så godt vi kan.
Torill Neset
Spesialrådgiver samfunnssikkerhet og beredskap i KS
Samarbeid styrker aksjonsevnen
KS, kommunesektorens organisasjon, mener det er behov for å styrke samarbeidet mellom kommunen og andre som driver beredskapsarbeid lokalt, både sivile og militære. Vi må sikre at ressursene kjenner hverandre og finner hverandre raskt og effektivt når det gjelder. Kommunen, sammen med brann- og redningsvesen, må trene og samarbeide med politi, sykehus, bedrifter, sivilforsvar, Heimevernet og frivillige organisasjoner.
I dag har de fleste kommuner begrensede ressurser til beredskapsarbeid, og det er store forskjeller både i risikobilde og i hvilken grad de kan være forberedt. Kommunene har fått mange krav og plikter fra statlige myndigheter uten at det følger ressurser med. Mer samarbeid, klare ansvarslinjer og felles øvelser kan likevel bidra til at samfunnet som helhet blir bedre rustet til å håndtere kriser.
Bedre å forebygge enn å reparere
Skred, flom og stormflo kan få store konsekvenser for liv, helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Risikoen for naturhendelser ser ut til å øke med klimaendringene. Det er viktig at kommunestyret tar hensyn til naturfare når de skal bestemme bruken av kommunens areal. Dermed kan de hindre utbygging i risikofylte områder og sørge for at utbygging skjer på en betryggende måte. Imidlertid er det allerede eksisterende bebyggelse som ligger i utsatte områder. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har anslått at 210 000 bygninger har et sikringsbehov. Alt kan ikke sikres, men KS jobber for at bevilgningene til sikringsarbeidet økes.
Tekst: Torill Neset
