I en artikkelserie i Dagens Næringsliv fremkom det at Norge har en skrikende mangel på kryptologer. Da ble det fart i sakene.
Det var før jul at Dagens Næringsliv begynte å skrive om at det var for få kryptologer med nok erfaring til å kunne ta de riktige avgjørelsene i Norge.
– Interessen var overveldende, og det ble rundt 20 artikler om dette temaet. Mangelen på kryptologer genererte også flere spørsmål i spørretimen på Stortinget. Man forsto at det var nødvendig med et felles krafttak, noe som førte til at vi har fått økte bevilgninger og bedre forutsigbarhet for den virksomheten som vi driver, sier Kjell Jørgen Hole som er direktør ved Simula@UiB.
Simula Research Laboratory og Universitetet i Bergen har samarbeidet om utdanning av kryptologer og forskning på kryptologi siden 2012. Samarbeidet har blitt til forskningssenteret Simula@UiB. Det nye senteret driver med forskning og utdanning for å øke kompetansen innen datasikkerhet i Norge, og ble åpnet av Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i april 2016.
– Vi trenger et forsvarsverk for å beskytte den mest sensitive informasjonen både innen forvaltningen og i det militære. Det er her kryptologien kommer inn, og det handler om å kode informasjonen på en slik måte at den blir uforståelig for uvedkommende. I dag foregår det meste av informasjonsutvekslingen trådløst via internett. Da er det veldig enkelt å avlytte deg, men hvis du krypterer informasjonen vil ingen kunne forstå hva som kommuniseres, og da er du beskyttet mot innsyn, forklarer Hole.
Økte bevilgninger
Etter jul har Simula har hatt besøk av statsråder både fra Kunnskapsdepartementet og Justisdepartementet. Begge har lovet Simula@UiB økte bevilgninger. I tillegg får Simula@UiB allerede bevilgninger fra Samferdselsdepartementet.
– Det er ganske spesielt at et forskningsmiljø opplever å få støtte fra tre forskjellige departementer så raskt. Vi er også takknemlige for at Hordalandsbenken på Stortinget har vært en viktig støtte i arbeidet med å sikre finansiering, fortsetter Hole.
Senteret vokser
Simula@UiB skal drive forskning innen cyber security og særlig innen krypto. De har en viktig rolle i å utdanne sikkerhetsfolk, og spesielt kryptologer som kan sikkerhetsklareres.
– Nå som vi har basisbevilgingen på plass er det mulig for oss å tenke langsiktig. Per i dag er vi 23 ansatte og studenter, og nå er vi i gang med å rekruttere flere. I starten var det universitetet og Simula som forskutterte midler til virksomheten vår slik at vi kom i gang. Nå kan vi stå på egne ben og vokse videre, sier Hole.
Et utstrakt samarbeid
Det er få og små sikkerhetsmiljøer i Norge, derfor er det avgjørende med et utstrakt samarbeid hvis de skal kunne løse alle utfordringene.
– Simula@UiB vil fortsette sitt samarbeid med kryptologene ved NTNU i Trondheim. Vi vil også samarbeide med Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen. I dag selger Simula@UiB kurs til instituttet. Vi har også solgt et kurs til Høgskolen på Vestlandet. Vi ønsker å selge flere kurs til norske utdanningsinstitusjoner, samtidig er det også viktig å øke samarbeidet med industrien.
– Vi fyller en viktig rolle, for samfunnet er helt avhengig av kryptologi for å sikre alle viktige IT-systemer. Kryptologien utgjør byggesteinene du trenger for å bygge et sikkert hus. Hvis vi står uten norsk kryptokompetanse i Norge, blir vi helt avhengige av hva andre land leverer. Det kan være problematisk, særlig når vi snakker om sensitive militære systemer og systemer innen forvaltningen. Derfor er dette en kompetanse som Norge må ha selv, og som vi ikke kan kjøpe fra andre, konkluderer Hole.
Av Tom Backe, [email protected]
