Norges beredskap mot kriser og uønskede hendelser bygger på at vi alle har et ansvar for å bidra. Å trygge landet og bygge en god beredskap er ikke bare det offentliges oppgave – det er alles.
En ny virkelighet med flere sikkerhetstrusler tilsier langt større oppmerksomhet om samfunnssikkerhet enn tidligere. Klimaendringer og en kompleks og uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon i Europa og verden er de mest alvorlige truslene fremover.
Økt beredskap i befolkningen, det at hver enkelt kan ta vare på seg og sine nærmeste hvis noe uforutsett skulle skje, er en naturlig del av å styrke beredskapen i landet. Hverdagen vil ikke forløpe som normalt ved en stor og alvorlig krise, og mange tjenester og funksjoner som vi tar for gitt vil ikke fungere. Hver enkelt av oss kan gjøre en forskjell; vi kan forberede oss slik at vi kan klare oss noen dager med det mest nødvendige (mat, drikkevann, varme og så videre, les mer på sikkerhverdag.no). Nød- og beredskapsaktørene kan da prioritere hjelp til sårbare grupper, som eldre og pleietrengende. Å samarbeide om egenberedskapen, å finne sin egen «beredskapsvenn» eller nabo, er et eksempel på at samarbeid er en styrke også i «hverdagsberedskapen».
Torill Marie Neset
Fagsjef samfunnssikkerhet og beredskap, KS
Samarbeid nødvendig
For å bygge en sterkere beredskap på alle nivåer, må vi samarbeide mye mer enn i dag. Det gjelder øverst på nasjonalt hold til regionale statsetater, fylkeskommune, næringsliv, kommuner og frivillige organisasjoner på sivil side og forsvarets forskjellige nivåer og avdelinger på militær side.
Kommunene har en omfattende beredskapsrolle for å ta vare på innbyggernes grunnleggende sikkerhet og trygghet. Alle hendelser skjer i en kommune, men hendelsene følger ikke kommunegrensene. Det blir flere, mer komplekse og alvorlige hendelser som vi må regne med kan inntreffe, og hver enkelt kommune kan ikke kan løse alle beredskapsutfordringer alene. Interkommunalt samarbeid, samarbeid med fylkeskommunene og regionale, statlige myndigheter og samvirke med andre sivile og militære aktører blir stadig mer nødvendig for å kunne samle ressurser og bygge beredskapskompetanse.
Befolkningen må engasjeres
Å ha god beredskap og robusthet handler om at vi ønsker at samfunnet vårt er sterkt og motstandsdyktig, og at innbyggere har kunnskap om og er engasjert i det som foregår rundt dem. Da er det viktig at vi engasjerer mange i befolkningen. Særlig viktig er det at kommunene involverer ungdom i beredskapsarbeidet, slik at også deres erfaringer og perspektiver bidrar inn i arbeidet med å skape et trygt og sikkert samfunn.
De som driver beredskapsarbeid vet at planer, øvelser og tiltak alltid kan bli bedre. Det er viktig at alle som har en oppgave innenfor totalberedskap jobber strukturert med å redusere risiko og sårbarhet, har oppdaterte planer, men ikke minst at vi kontinuerlig videreutvikler beredskapen gjennom øvelser i samvirke med andre.
