Trusselbildet mot norske interesser er mer sammensatt og komplekst enn tidligere og endres raskt. Såkalte sammensatte virkemidler krever at militære og sivile myndigheter må samarbeide enda tettere enn før i hele krisespekteret. En del av det sammensatte trusselbildet er digitale virkemidler.
Trusselvurderingene fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) peker tydelig på at digitale trusler er en av våre største utfordringer framover. Kompleksiteten i det digitale trusselbildet krever tett militært-sivilt samarbeid.
Digitale virkemidler kan være en trussel på flere nivå: mot det enkelte individ, befolkningsgrupper, handel og investeringer, og hvor effekten kan øke polariseringer mellom land og grupper, påvirke politiske beslutninger og svekke befolkningens tillit til myndighetene. Slike effekter er alvorlige og kan påvirke vårt demokrati og befolkningens sikkerhet.
Digitalisering av samfunnet forsterker effekten av digitale trusler, og gjør oss mer sårbare ovenfor slike trusler. Det er en rekke eksempler som belyser bredden av digitale trusler fra uskyldige enkelthendelser til alvorlige cyberangrep som mot Stortinget i 2020. Andre eksempler er bruk av digitale medier til å spre desinformasjon, konspirasjonsteorier og «falske nyheter» og utøve påvirkningsoperasjoner. Effekten av slike trusler er avhengig av hvilken situasjonen hendelsen skjer i.
Samtidig har teknologiutviklingen gitt bedre digitale infrastrukturer og systemer som vi i dagliglivet nyter godt av. Et eksempel på dette er den raske etableringen av digitale løsninger for bruk ved hjemmekontor under koronapandemien og netthandel. Dette viser hvor avhengig vi er av digitale løsninger.
Sårbarheter i systemer og tjenester kan gi nye trusler. Kompleksitetene i disse systemene er ofte enorme og det vil være svært krevende for oss som brukere å skaffe oss innsikt i disse ut over hvilke typer sårbarheter vi står overfor og hvordan vi kan møte disse.
Utviklingen innen digitale trusler og sårbarheter danner grunnlag for hvilken risiko vi aksepterer. Et sentralt spørsmål blir da hvordan vi utøver gode risikovurderinger basert på tilgjengelig informasjon om systemene og tjenestene som brukes. Derfor er det behov for at risikovurderinger og risikostyring utøves med stekt henblikk på usikkerhet. Egne vurderinger av hvilke verdier som står på spill i vår daglige virksomhet blir sentral. Risikovurderinger må være en kontinuerlig prosess i sikkerhetsarbeidet om det er i privatlivet eller bedriften.
Det er behov for en helhetlig systemforståelse etter hvert som den teknologiske og trusselutviklingen fortsetter innenfor de digitale systemene. Dette inkluderer også forståelse av konsekvensen disse virkemidlene vil ha på samfunnet. Nøkkelordene er kunnskap og kompetanse på flere nivåer, fra oss som enkeltindivider til gode fagmiljøer som kan gi råd til myndigheter for å styrke vår evne til å forebygge, avdekke, avverge, håndtere, etterforske og straffeforfølge slike handlinger.
Av Stig Rune Sellevåg, forskningsleder Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
