Man snakker ofte om hvordan det norske trusselbildet ser ut, men siden det finnes mange ulike typer trusler, er det ikke så enkelt å gi et entydig svar.
– Derfor kan det være greit å dele opp trusselbildet litt og se på forskjellige typer trusler som ekstrem islamisme, annen politisk motivert vold og trusler fra andre stater, for trusselbildet er sammensatt, forklarer Jon Fitje Hoffmann som er fagdirektør i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST).
Ekstrem islamisme
Hoffmann forteller at det ekstreme islamske miljøet har blitt mindre i Norge siden en del av de sentrale aktørene reiste til Syria. Mange av dem har ikke kommet tilbake og de som kommer tilbake blir vurdert.
– Miljøet som blomstret opp i Norge fra 2012, som følge av Den islamske statens ekspansjon, har nærmest blitt desimert. Det eksisterer fortsatt et ekstremt islamistisk miljø i Norge, og nye ungdommer som vokser opp kan bli radikalisert, så trusselen er på ingen måte eliminert. Derfor følger vi nøye med på dette miljøet, men trusselen har blitt noe mindre slik vi vurderer det, sier Hoffmann.
Høyre- og venstreekstreme grupper
Den Nordiske Motstandsbevegelsen (NMB) er det største høyreekstreme miljøet i Norge, men organisasjonen er langt større i Sverige:
– Ofte er det sånn at majoriteten av de som møter opp på norske markeringer eller demonstrasjoner i dette miljøet er svensker. NBM har arbeidet for å rekruttere flere medlemmer, men de har ikke lyktes i så stor grad. Derfor er størrelsen på det høyreekstreme miljøet i Norge ganske stabilt. Bevegelsen er liten, men vi snakker om en nynazistisk, rasebasert, bevegelse.
– Vi har også venstreekstreme grupper i Norge. De utgjør ingen stor bekymring. De er veldig få og det er lite sannsynlig at de vil gjennomføre noen terroraksjon, men de kan nok utføre voldsaksjoner overfor høyreekstreme, fortsetter han.
Andre stater
Politisk motivert vold og terror får mye oppmerksomhet fordi de ofte skaper så gruoppvekkende scener, men slike hendelser utgjør ingen direkte fare for demokratiet vårt.
– Det er bare andre land som kan utgjøre en eksistensiell trussel mot Norge som nasjon. Vi og Nato følger nøye med på det som skjer i Russland og Russland følger også nøye med på hva som skjer hos oss og hos våre allierte. Det er flere land som driver etterretning i Norge, men det er først og fremst Russland og Kina som vi er bekymret for. En av grunnene er at vi ikke har noe sikkerhetspolitisk samarbeid med disse statene, forklarer Hoffmann.
At andre land for eksempel kjenner til våre militære hemmeligheter gjør at vi blir sårbare, men det oppstår ingen skade med mindre informasjonen blir brukt.
– Det er derfor etterretning foregår kontinuerlig. Alle vil ha den siste og mest oppdaterte informasjonen slik at de er forberedt i tilfelle det skulle bli en konflikt. Hvis det blir konflikt og en motstander kjenner alle våre svakheter kan situasjonen bli alvorlig. Vi er bekymret over den omfattende etterretningen som skjer i dag fordi det gjør oss sårbare på veldig mange områder. En eventuell framtidig konflikt kan selvfølgelig eskalere, men vi ser ingen krigsfare per i dag, avslutter Hoffmann.
Av Tom Backe, [email protected]
