Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) følger nøye med på rasutsatte fjellpartier over hele landet, og fjellskredovervåkingen blir stadig bedre takket være ny teknologi.
Det er helt vesentlig å skaffe god informasjon om farlige, rasutsatte områder. I kartleggingen bruker ekspertene en rekke verktøy som vanlige kart og nye laserkart fra Statens Kartverk. Disse kartene dekker hele landet og kartlegger landoverflaten i detalj.
– I tillegg bruker vi satellittdata, særlig i forbindelse med fjellskredovervåking. Enkelt forklart tar satellittene bilder av jordoverflaten gjentatte ganger, og når disse sammenlignes er det forholdsvis enkelt å finne ustabile partier og bevegelser. Vi er også ute med mannskaper i felt. Da ser vi etter geologiske kjennetegn på områder som kan bli utsatt for skred, sprekker og andre ting. Historiske forhold, som spor i terrenget og fortellinger fra lokalbefolkningen er også nyttig informasjon som vi bruker i vårt arbeid, sier Lars Harald Blikra som er seksjonssjef for fjellskredovervåkingen i NVE. Blikra var blant annet sentral i arbeidet med å overvåke fjellpartiet Mannen i Romsdalen.
Sannsynlighet og konsekvenser
På bakgrunn av resultatene fra kartleggingen gjøres det analyser for å avdekke hvor sannsynlig det er at det kan gå et fjellskred i det aktuelle området. Deretter benyttes det ulike modeller til å beregne hvor langt et eventuelt skred kan gå dersom det utløses, eller oppskyllingshøyder for flodbølger.
– På bakgrunn av dette analyseres det hvor store konsekvensene kan bli, fortsetter han.
Den brysomme Mannen
Fjellpartiet Mannen er kanskje det området som er best kjent når det kommer til rasovervåking. Kartleggingen startet allerede på slutten av 1990-tallet, og det ble gjort på mange måter. Flybilder, samtaler med lokalbefolkningen som kunne fortelle om hvor de hadde sett sprekker, feltinspeksjoner og målsatte GPS-punkter var noen av verktøyene.
– Etter hvert som utviklingen gikk fremover ble også metodene bedre. Ved hjelp av utplasserte måleinstrumenter som lasere, strekkstag, et nettverk med GPS-antenner og borehull med instrumenter, kunne vi på et tidspunkt fjernovervåke Mannen kontinuerlig.
Ny teknologi
I dag begynner NVE å få god oversikt over rasutsatte områder i Norge. Blant annet har satellittene nærmest revolusjonert mulighetene til å kartlegge og delvis overvåke fjellpartier på en effektiv måte.
– De dekker hele Norges overflate, noe som gjør overvåkingen mye mer effektiv. Det er også fint å bruke satellitt når vi overvåker områder med lite bevegelse der det ikke er så viktig å måle kontinuerlig. Det utvikles også stadig nye sensorer som bruker mindre strøm og som det er lett å kommunisere med. Da blir det enklere å sette flere sensorer ut i terrenget, siden vi ikke trenger like mye infrastruktur som før. Det bidrar også til å effektivisere arbeidet vårt, sier Blikra.
Stor samfunnsnytte
Det må brukes store ressurser på fysiske sikringstiltak hvis det bor folk i rasutsatte områder. Det er derfor en rimelig investering å avdekke fareområder og unngå fareområdene når nye områder skal utvikles. Derfor er kartleggingen og de faglige analysene som NVE gjør veldig viktige og har stor samfunnsmessig betydning.
Av Tom Backe
