Det haster å begrense skadevirkningene av mer ekstremvær. Kommunene står i førstelinjen for å møte klimautfordringene, men trenger støtte fra statlige myndigheter for å kunne fylle ansvaret på en god måte.
Under ekstremværet Hans gjorde de rammede kommunene en formidabel innsats for å sikre liv, helse og verdier for sine innbyggere. Beredskapen var høy i mange kommuner og de jobbet på spreng dag og natt for å hindre enda større ødeleggelser og skader.
Kommunene har ansvar for klimatilpasning, planarbeid og utbygging i sine områder. Det er viktig å presisere at kommunesektoren har trappet opp sitt arbeid med klimatilpasning i planverket de senere årene, blant annet med sikte på kartlegging for å unngå utbygging i fareområder. I tillegg arbeider kommunene med å oppfylle beredskapsplikten, herunder gjøre risiko- og sårbarhetsanalyser der fremtidig klima også tas med som grunnlag for å håndtere risiko. Mye godt arbeid er på gang i kommunene, men det er behov for digitale verktøy som gjør det lettere å ta hensyn til klimatilpasningsbehovene i praksis i de enkelte tilfellene.
Torill Neset
Spesialrådgiver samfunnssikkerhet og beredskap i KS
Behov for skadeforebyggende tiltak
Imidlertid er det mye eksisterende bebyggelse som ligger i områder som kan være utsatt for flom, skred, kvikkleireskred og stormflo. Mer enn én million nordmenn har kjent på frykt for liv og helse som følge av ekstremvær (Kilde: Brukerundersøkelse hos If skadeforsikring). Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har anslått at over 200 000 bygninger har et sikringsbehov, og det vil koste om lag 85 milliarder kroner å redusere flom- og skredrisiko for disse bygningene.
Det illustrerer behovet for et kraftig løft i bevilgningene til fysiske, skadeforebyggende tiltak. Målet er å forhindre at eksisterende boliger og infrastruktur blir påført store skader og samtidig sikre folks liv og helse. Da må det statlig budsjettsatsing til.
Samarbeid er helt nødvendig
I dag bruker samfunnet om lag fire ganger mer på å reparere enn å forebygge mot flom og skred. Dette til tross for at det etter NVEs beregninger er tre ganger så lønnsomt å forebygge som å reparere.
Iverksettelse av fysiske tiltak er komplekst og krevende. Alt kan ikke sikres, men KS jobber for at bevilgningene til sikringsarbeidet økes. Kommunesektoren etterlyser større statlig ressursinnsats – særlig for kostnadskrevende fysiske tiltak.
Skal vi løse de store utfordringene med virkningene av mer ekstremvær og raske klimaendringer er samarbeid helt nødvendig. Både mellom kommuner for å styrke beredskapsarbeidet, og mellom alle aktørene sentralt, regionalt og lokalt for å sette mer trykk på det forebyggende arbeidet.
