Vi er totalberedskapen!

Verden har blitt mer uforutsigbar. Vi har opplevd ekstremvær i nærområdene våre, det er krig i Europa, dyrtiden kjennes på kroppen og vi har nettopp gått gjennom en pandemi. Alt dette er ulike typer krise, og skal vi fortsette å være et trygt samfunn må vi være forberedt på at dette er situasjoner som i ulik grad vil treffe oss også i årene fremover. Det stiller krav til deg, til meg og til hvordan vi forbereder oss. Fellesnevneren for situasjonene jeg har nevnt over er at de krever mer av oss alle, ikke bare noen få. Vi har med andre ord en viktig rolle i å bidra til beredskapen, men ikke minst til å gjøre krisen mindre når den først treffer oss. 

Vi i YS organiserer medlemmer som nesten uansett hva som skjer er viktige i beredskapsarbeid og under kriser. I sommer opplevde vi et av de verste ekstremværene vi har sett i Norge på lenge, nemlig Hans. Skadene var massive og inntrykkene voldsomme. Jeg snakket med medlemmer som jobber overtid for å sørge for re opp alle sengene på hotellene de jobbet på fordi de måtte bli brukt til evakueringshotell. Jeg snakket med yrkessjåfører som måtte stille opp for å transportere evakuerte mennesker ut av områder hvor flom truet hus og hjem. Da togskinner stod under vann, stilte flygere og kabinbesetning hos oss opp for å sørge for at vi kunne komme oss fra A-B. Jeg har også møtt ansatte i frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner og sett hvor viktig innsatsen deres er når slike hendelser oppstår. Våre medlemmer sørget med andre ord for at ikke bare Norge hang sammen, men vi sørget for at de som måtte evakueres fra hus og hjem fikk et midlertidig sted å bo.  

Det samme skjedde under pandemien. Våre medlemmer i dagligvarehandelen gikk hjemmefra, tok på seg munnbind og sørget for at det var matvarer i hyllene. Helsefagarbeiderne sørget for at de aller mest sårbare fikk pleie, omsorg og støtte i en uforutsigbar tid og lærerne sørget for at barna våre fortsatte å lære til tross for at mye skjedde digitalt. 

Dette er bare noen få eksempler på at samfunnssikkerhet og den totale beredskapen involverer mange flere enn vi tenker på, og kanskje flere enn vi tror. Når krisen inntreffer, må hele fellesskapet mobiliseres. 

Dette året har vi fått flere rapporter som peker på at vi ikke er tilstrekkelige forberedt på de kriser som kan inntreffe. Det er bekymringsverdig. Både fordi vi som samfunn gjør oss sårbare, men også fordi jeg vet at mange av medlemmene i YS vil være de som må trå til når krisen treffer oss. Og når systemene rundt folkene som skal til pers ikke er gode nok, bidrar det til en enda større usikkerhet enn vi trenger i dag.  

Ambisjoner og penger. Hånd i hånd. 

La meg ta et relativt enkelt eksempel. Forsvaret. 

Forsvaret har siden tidlig 1990-tallet vært prioritert ned, både ressursmessig og personalmessig. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon hvor et av landene vi deler grense med har invadert et annet land i Europa er det bekymringsverdig at vi har et forsvar som har så klare mangler og er så dårlig innrettet til å håndtere dagens trusselbilde. 

Det har over lang tid vært et gap mellom oppgaver og ambisjoner for Forsvaret og de ressurser de har hatt til rådighet. Dette så vi senest gjennom analyser av dagens langtidsplan, hvor oppgaver og behov står langt fra de pengene som gis. Det går ikke, og det gjør oss som innbyggere og som land sårbare for trusler utenfra. Når forsvarskommisjonen kommer med råd om oppbygging, opprustning og opprioritering av forsvaret er det viktig at regjeringen følger det opp, og sørger for at det er samsvar mellom ambisjoner og ressurser i tiden fremover. For å trygge oss trenger forsvaret mer penger, ikke bare som en enkeltbevilgning, men en permanent økning i budsjettene. Det er behov for ekstra penger over budsjettet over 10 år. Først da klarer vi tette gapet vi nå ser har oppstått etter år med underfinansiering. Og her er det viktig å understreke at det er ikke første gang noen peker på at forsvaret er underfinansiering og nedprioritert. Både forsvarssjefen og langtidsplanene for forsvaret har løftet dette, lenge. 

Trening, trening og trening 

«Under pressure, you don’t rise to the occasion, you sink to the level of your traning. That’s why we train so hard.» 

Dette sitatet er fritt gjengitt av en anonym navy seal. Og det gjelder ikke bare forsvaret, men det gjelder hele samfunnet. Det er når krisen treffer oss at vi får bruk for alt vi har gjort i trening og under øvelser. Hvis forsvaret, helsepersonell, ambulansemedarbeidere, politi, tollere og andre ikke får frigjort tid til å øve vil vi ikke kunne være forberedt når krisen inntreffer. En ting er å få frigjort tid, en annen ting er å være forsikret om du skulle være uheldig å bli skadet under trening. Skal treningen være god, må den være realistisk. Og selv om det virker skremmende er det å trene på for eksempel et terrorangrep mot den norske befolkningen en del av det vi må være forberedt på. I slike situasjoner er samarbeid mellom blant annet politi, brannvesen og ambulanse viktig. Da må de også få trene sammen. I dag trener ambulansepersonell og politi side om side i PLIVO (pågående livstruende vold) øvelser. Men det er kun politi som er dekket av yrkesskadeordningen. I forsvaret har de måttet stoppe trening på farlige situasjoner fordi de var redde for skader. 

Når vi vet at trening kan bidra til at liv reddes, at verdier ikke går tapt, at mat kommer frem til de svakeste og at grensene våre er trygge er det viktig at det ikke bare legges til rette for trening, men at regjeringen også sørger for at de som skulle være så uheldig at de blir skadet i trening får erstatning. Det er tross alt deg og meg de øver på å beskytte og ta vare på. 

Det er når krisen treffer oss at vi får bruk for alt vi har gjort i trening og under øvelser.

Kompetanse 

Cybersikkerhet har seilet opp til å bli en av de største truslene vi står overfor. Cyberkriminelle kan i dag operere med lynets hastighet takket være generativ kunstig intelligens. Se for deg at du plutselig ikke kan betale med kontanter i nærbutikken din fordi kriminelle har satt betalingssystemene ut av funksjon. Eller hva om de hacker teknologien i ladestasjonene i Norge. Enda verre, hva om de bruker teknologi til å spre falske budskap fra viktige grupper som politi, brannvesen, tollere eller helsepersonell. Hovedmålet til cyberkriminelle er å skape usikkerhet og kaos, og hvis de klarer så tvil om tilliten vi i dag har til viktige funksjoner som bidrar til å skape orden, sikkerhet og trygghet i samfunnet er det en gigantisk utfordring. Dette kan bli et kjempeproblem for samfunnssikkerheten og beredskapen vår. Her må regjeringen på banen, sette sammen et hurtigarbeidende utvalg som ser på hvordan vi kan løpe enda raskere enn de cyberkriminelle, hvordan vi kan skape trygghet om de rokker ved tilliten til viktige yrkesgrupper i samfunnet vårt, og de må se på hvordan vi kan sikre viktige verdier og funksjoner om noen forsøker å sette de ut av spill. Det krever ressurser, prioritering og det krever penger. 

Våre medlemmer representerer og er ansiktene på bredden av samfunnssikkerheten og beredskapen vi hver dag er avhengig av og stoler på. Det skal vi fortsette med, men det krever innsats, prioritering, penger og ambisjoner. Noe mindre kan vi ikke være kjent med. 

Kompetanse og personell 

Forsvaret har de senere årene gjennomført en betydelig personellreform. Vi støtter Forsvarskommisjonen sin vurdering i at disse store personellreformene har hatt skapt uheldige effekter. Reformenes målsettinger om økt ståtid, flere erfarne ledere på lavt nivå og bedre utdanningsordning har så langt ikke vist særlig effekt. Snarere har utviklingen gått i feil retning. Ut fra de klare tilbakemeldingene vi får fra våre medlemsforbund er det nå etablert et mindre fleksibelt utdanningssystem som ikke evner å produsere tilstrekkelig antall militært utdannende på alle nivå, erfaringsnivået blant ledere er så å si ikke endret og det er høy turnover. 

Kommisjonens klare anbefalinger om et taktskifte for utdanning og raskere evaluering av de store personellreformene, støttes av YS. Vi mener at dette er helt avgjørende for å øke forsvarsevne og at dette er tiltak som må iverksettes nå.  

Anbefalingen om at den militære profesjonsutdanningen må styrkes er riktig og viktig, særlig sett i lys av den sikkerhetspolitiske utviklingen. Vi mener dette må gjelde hele utdanningssystemet, både innholdet i utdanningen, lengden på utdanningene og en økning av antall studieplasser. Spesielt må man se på hvorvidt befalsutdanningen må reverseres for å dekke behovet for kompetanse på de laveste ledernivåene. YS mener at dagens utdanningssystem, som er et resultat av kraftig omstilling og omlegging de senere årene, ikke har den nødvendige fleksibiliteten som dagens situasjon krever.  

Forsvarskommisjonen er helt klar på at Forsvaret i dag er underdimensjonert for å stå i kriser over tid, og mangler evne til å skalere opp store deler av strukturen for konflikt og krisetilstand. Her støtter vi tiltaket om en kraftigere opptrapping av antall faste ansatte og vernepliktige enn det som ligger inne i dagens langtidsplan. Basert på vår forståelse og de tilbakemeldingene vi har er det viktig å starte denne opptrappingen raskt. Tilstrekkelig bygningsmasse, økt utdanningskapasitet og bedre ivaretagelse av ansatte er sentrale områder som bør iverksettes så raskt som mulig. 

Vi støtter kommisjonens anbefaling om at Forsvaret må utvikle sine virkemidler for å øke evnen til å rekruttere og beholde kompetanse i organisasjonen. Investere og satse på de ansatte vil være avgjørende for å økt operativ evne. Vi mener at mange av de tiltakene som er foreslått med mer fleksibilitet, bedre ivaretagelse i ulike livsfaser og større vektlegging av medflyttere, vil være viktig element i en strategi for å øke evne til holde på ansatte.  

I sum ligger det meget viktige innspill i Forsvarskommisjonens rapport for å styrke evne til å beholde og rekruttere ansatte. Det er viktig at forslagene til tiltak sees i sammenheng og utvikles sammen. Hver for seg vil sannsynligvis mange av tiltakene ikke gi god effekt, men om de innføres helhetlig, raskt og samlet vil de kunne bidra til å opprettholde Forsvarets evne. YS hevder at det å tenke nytt rundt det å beholde ansatte vil være viktig i de kommende årene, der vekst er viktig.   

Usikkerhet må møtes raskt 

I sin innledning er Forsvarskommisjonen helt klar på at det er tre erkjennelser som må legges til grunn i det videre arbeidet med å utforme vår politikk for å bedre evnen til å forsvare Norge: Alvoret i dagens situasjon er stor, det må handles og det må utformes en mer helhetlig politikk for å møte utfordringene som kommer.  
YS stiller seg bak disse erkjennelsene. Vi vil understreke behovet for at det må handles raskt for å øke vår egen Forsvarsevne og legge til rette for vekst i tiden som kommer. Sett fra vår side er det helt avgjørende med raske og konkrete grep.  

Oppsummering og avslutning 

NOU 2021:14 gir et meget godt grunnlag for å utvikle Forsvaret for framtiden. Den gir et svært grundig og godt overblikk på den alvorlige situasjonen vi står ovenfor og hvilke tiltak som er viktig for å møte denne, både på kort og lang sikt. Tiltakene er riktige og viktige for å endre dagens situasjon raskt og bygge opp en god beredskap for framtiden.  

YS vil også presisere at det er viktig at de momentene som omhandler styring og ledelse av Forsvarssektoren, tas med i det videre arbeidet. Dette er viktig for å skape bedre internt samhandling. Det er også viktig for å kunne samhandle bedre i rammen av totalforsvaret, noe også Totalberedskapskommisjonen trekker frem som et behov.  

For å oppnå en mer langsiktig tenkning mener YS at det er behov for å utvikle en forsvarsstrategi slik NOU’en foreslår. Dette vil skape en bedre retning på langtidsplansarbeidet og antageligvis dempe de politiske markeringene i behandlingen av disse. I tillegg ønsker vi i YS å peke på en av de viktigste konklusjonene fra totalberedskapskommisjonen, nemlig at for å løse utfordringene som det norske samfunnet står overfor i årene som kommer trenger vi et effektivt samarbeid på tvers av beredskapsressurser, både horisontalt og vertikalt. Dette må regjering og stortinget ta inn over seg i det videre arbeidet. 

YS vil være tilgjengelig for videre innspill og utdypninger av våre syn ved behov.  

Et trygt samfunn forutsetter at vi er forberedt på kriser som kan inntreffe. Utfordringene er mange og stiller krav til hvordan beredskapsplaner utformes og implementeres. 

God beredskap krever at ulike yrkesgrupper øver og snakker sammen for å være best mulig forberedt på kriser. Samfunnet må evne å mobilisere alle ressurser når krisen inntreffer. For å styrke beredskapen må politikerne prioritere mer midler til øvelser, og forstå at god beredskap avhenger av nok ressurser. Politikerne må også lytte til tillitsvalgte som vet hvordan beredskapen kan styrkes på egen arbeidsplass og i egen sektor. 

Hver dag går tusenvis av YS-medlemmer på jobb for å trygge Norge. På arbeidstakersiden er YS hovedorganisasjonen som representerer den største bredden av arbeidstakere i ulike virksomheter. Våre yrkesgrupper utgjør en essensiell del av både samfunnssikkerheten og den totale beredskapen i Norge. Vi krever at politikerne tar oss på alvor. Vi er en viktig aktør innen spørsmål om samfunnssikkerhet og beredskap, og tar ansvar for et tryggere Norge. Vi er totalberedskapen! 

Av Hans-Erik Skjæggerud